tirsdag 12. april 2011

rullegardin på sol-vis

På rommet mitt var det tidlegare ei svart rullegardin som dekka for det vesle takvindauget mitt. Det var litt for dystert for meg, og sidan rullegardinopplegget i seg sjølv er ganske greit, så berre nytta eg det eg hadde. 

Utgangspunktet er ei heilt vanleg rullegardin frå IKEA, av den manuelle typen (med snor, altså). Eg starta med å måle opp stoff utifrå høgda på vindauget og rullegardinbreidda (det er greitt å ha litt å gå på i breidda, i alle fall ein cm på kvar side). 

Så sydde eg fast den nedre kanten av gardinstoffet rundt den som allereie var på rullegardina (det treng ein ikkje, men eg ville gjerne ha den ekstra stabiliteten der), og klistra blomestoffet fast utanpå det svarte med dobbeltsidig tape, for å få det jamt og beint.
Deretter sydde øvre kant av blomestoffet fast på det svarte. Opprinneleg hadde eg tenkt å late det vere dobbelt, sidan det svarte stoffet er lystett, men etter eit par prøverullingar vart det heilt tydeleg at det ikkje gjekk. 

Dermed klipte eg av det svarte stoffet bak blomane.

Og etter det gjekk rullinga som ein leik!

Det å ha ei slik gardin i takvindauge byr på ei lita utfordring, nemleg å finne ein mekanisme som kan halde på den nedre kanten (så gardina ikkje heng rett ut i rommet), men som enkelt kan losnast når ein vil sleppe sollyset inn. Pappa har løyst det med ein slik sak som ein set fast krykker eller kosteskaft i.
Enkelt og veldig praktisk, men ikkje spesielt pent. Eg ser for meg ei ordning med magnetar på baksida. Det burde bli like enkelt og meir usynleg. Inntil vidare ser det slik ut:
Og det går jo greit, synest eg. 

1 kommentar:

alt er mogleg. det umoglege tek berre litt lenger tid.