fredag 9. mars 2012

bilderas frå lidasætra

Sist søndag var vi ein heil gjeng som gjekk tur opp til sætra. Fire foreldre, to tanter, to onklar, to søskenbarn, ein bror og to ivrige firbeinte tok beina fatt gjennom vårsnøen ilag med Thomas og meg. Sola kika på oss mellom skyene, og alt var berre stas.

Utsikt frå sætra. Nydeleg!


 Tilt!






Begge hundane ville gjerne ake ilag med Torjus. Det vart mykje latter og hopp og sprett. 

Der er jammen eg òg. Sigvar, Thomas med hundane, meg og pappa. 


Tenk at mor mi aldri har likt hundar noko særleg. Etter at vi fekk Balder har ho rett og slett blitt oppsøkande, og eg trur ho er glad i dei!

Eh, nam? Friskt vatn i elva kan visst ikkje måle seg med nygnaga skare.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

alt er mogleg. det umoglege tek berre litt lenger tid.