tirsdag 1. november 2011

fiks: fanagenser

Som eg  var inne på i går, har eg no prøvd meg på eit reparasjonsprosjekt som eg var veldig usikker på om eg kom til å få til på ein fin måte.

Det er jo ei kjend sak at skikkelege strikkeplagg kan halde ei halv evigheit dersom dei berre blir behandla riktig. Hard bruk er stort sett ikkje noko problem, og med den føresetnaden at ein vaskar kleda riktig og reparerer så snart det blir hol eller raknar, har ein plagg som kan arvast opptil fleire gonger.

Genseren vi skal sjå på i dag vart truleg strikka av mormor til onkelen min ein gong på sytti- eller tidleg åttital. Garnet er Triplex frå Sandnesgarn, og sjølv om genseren tydeleg har vore brukt ein del, er den ikkje spesielt slitt og blir framleis brukt til godgenser på fiske- og hytteturar. Eller, det vil seie, ikkje det siste året, då.

I fjor oppdaga eg nemleg nokre merkelege hol midt framme (eller bak, det går for det same her) på bolen, og la den til side så det ikkje skulle bli verre.
Eg anar ikkje korleis dette har blitt slik, men to stader ser det rett og slett ut som noko av garnet er blitt avklipte med saks, og dermed var fleire masker rakna.

Aller først festa eg kvar enkelt av endane slik at dei ikkje skulle gå på vift og øydeleggje endå meir (korte, korte endar festar ein ved å træ nåla inn i arbeidet før ein trær enden inn i nåla). I same slengen brukte eg ein maskehaldar til å halde på plass dei maskene som var lause utan at tråden var øydelagd.
Så kjem vi til den store utfordringa: å få dette til å bli pent!

Hadde det vore eit endå større hol hadde det nok gått greitt å strikke inn ein ny bit, men sidan eg ikkje hadde liggande eit nøste med identisk garn kom eg til at det var best å halde holet så lite som eg berre kunne. På den måten ville dei små fargeskilnadene bli minst mogleg framtredande. Eg trur òg at det var ein fordel at mesteparten av skaden var på det mørkeblå, sidan ein skal ha godt lys for å sjå detaljar der. 

Så starta eg på den nedre kanten av holet med det likaste garnet eg hadde liggjande (den kvite vart Mor Aase og den blå vart Artic). Eg sydde i strikkemønster, så etter kvart fekk eg laga masker der det mangla (OBS! Hugs å følgje mønsteret på plagget, eg heldt på å gløyme lusa). Til slutt kunne eg sy meg inn i dei fire intakte maskene frå det gamle garnet og finpusse litt slik at eg var sikker på at alt var fast og passeleg stramt. 

Sjølv om eg berre brukte nål til dette, trur eg at heklekrok òg kan vere ein nyttig reiskap. 

Og så: TADAA!
Eg skal for all del ikkje påstå at det er perfekt, men når ein ser på genseren som ein heilskap vil eg absolutt seie meg fornøgd med resultatet. 
Det beste er at eg synest det er litt kjekt, òg!

Genseren har livets rett endå ei stund, og det skulle berre mangle, med tanke på kor mange timar som går med til å strikke ein slik. 





1 kommentar:

  1. Det var lurt! Kjempesmart. Den holder nok i mange år fremover. :)

    SvarSlett

alt er mogleg. det umoglege tek berre litt lenger tid.