Dagen startar hakket verre enn dagen før, men eg føler framleis at situasjonen er heilt ok, og både eting og strikking går greitt unna.
Vi tek det for det meste roleg. Sandra lagar farsdagsbrownies og svigermor diskar opp med ostekake før Thomas, Torjus og eg reiser på besøk til syskenborn og onkel og tante i Otredalen.
Det er på veg heim eg oppdagar kva som ventar. Eit par timar på overtid etter førre dose smertestillande har eg kjensla av at nokon stikk strikkepinnar inn gjennom trommehinnene mine og rotar rundt i bihulene og svelget. I skrivande stund (altså måndag ettermiddag) har eg fått erfare at dag 4 skal bli omtrent slik, jamt over.
Nokon spør om ein får annleis stemme når ein har teke mandlane. Eg trur ikkje det vil vere merkbart etterkvart, men til no har eg gått frå hås til "potet i halsen", og eg gler meg inderleg til den er vekk!
No er eg tom for krefter. Må berre beklage den elendige kvaliteten i dag. Eg vil bli ferdig med dette!
Uff, det hørtes IKKE godt ut hvert fall! :/ Men sånn er det jo når man tar madlane. Skulle egentlig gjøre det selv siden jeg hadde halsbetennelse 7 ganger på et halvt år i fjor, men plutselig ga det seg, heldigvis. Hvis jeg får det en gang til så kommer jeg til å ta de. God bedring :)
SvarSlettTakk for svar, forresten!