lørdag 19. november 2011

post-op, dag 5-9

På eitt eller anna tidspunkt natt til tysdag gjekk piffen ut av meg. Hadde det vore opp til meg kunne jo til dømes dag 4 ha vore på toppen av smertegrafen. Eg kunne ha sagt at "okei, no har eg fått smake på det fæle med dette enkle, vesle inngrepet, det var til pass for meg," og så kunne eg gjort det slik at alt vart betre frå den dagen.

Men det var ikkje eg som bestemte, det trur eg vi kan seie utan å risikere å bli straffa for falsk forklaring. Alt vart nemleg berre verre. Eg fekk vondare, det er jo greitt nok. Brusetablettane vart gøymde i ei skuff og får nok ikkje sjå dagens lys att med det første. Grøss.

Tanken om at eg ikkje kom til å bli så frykteleg kvalm viss eg berre kutta ut brusetablettane kunne berre ikkje vore mindre riktig. Som eit resultat av at eg heile tida anten var kvalm av tablettar eller hadde store smerter i hals-/øyreregionen  fekk eg ikkje i meg næring i det heile. Alt som gjekk ned, kom opp att.

Etter litt prøving og feiling på eiga hand for å unngå kvalmen (eg følte at Voltaren fungerte best mot smertene, og Thomas og svigermor meinte det var det som gjorde meg kvalm) blei det til at eg tok ein tur på legevakta torsdag ettermiddag. Då hadde eg ikkje vore ute av huset/sofaen på fleire dagar, og sidan Sandra fylte 15 år (Hurra!!)med tilhøyrande familieselskap, ville eg så veldig gjerne vere i form til å delta i alle fall ei lita stund.

Dermed fekk eg endå meir morfinpreparat å bryne meg på, og det var med friskt mot eg kraup under dyna den kvelden. Diverre viste det seg endå ein gong at eg ikkje hadde noko å gle meg til, og det var først fredag kveld vi fann ei løysing som har vist seg å fungere; bilsjuketablettar!

Eg veit ikkje om det faktisk er dei som gjer livet lettare no, men i dag har eg i alle fall ikkje vore kvalm! Det er heller inga tvil om at smertene utan smertestillande er meir levelege, så eg har endeleg kome i gang med strikkinga, vi har hatt besøk, og eg har fått ned heile to skiver av deilig, nybaka brød frå svigermor sitt kjøken!

I survived.

2 kommentarer:

  1. Godt å høre! Ble litt bekymra når det "aldri" kom noe nytt etter dag 4, hehe. Eller, det første var jo ikke godt å høre, høres ut som du har hatt det veldig vondt. Men alt ordner seg jo :D Nå har jeg blitt syk og sliter med hals og ører selv, uff.

    SvarSlett
  2. Takk, Iris! God bedring til deg og <3

    SvarSlett

alt er mogleg. det umoglege tek berre litt lenger tid.