lørdag 12. november 2011

operasjonen, dag 1

11.11.11

11:11
Set meg på t-banen til Majorstuen, der Sigrid kjem meg i møte. Ho kjøper seg solskinnsbolle og kaffi og får brownies på kjøpet. Magen min rumlar.

12:00
Møter opp på klinikken. Skriv under på at eg ikkje har ete eller drikke på fleire timar, at eg ikkje røyker, og at eg ikkje føler meg sjuk. Vidare får Sigrid vere med inn på førebuingsrommet og sjå at eg får veneflon i handa. Eg får smertestillande og narkosemiddel, og prøver å halde Sigrid oppdater på korleis det kjennest. Trur ikkje eg rekk å seie så mykje meir enn at det er som å blir skikkeleg tipsy på 15 sekund.

ca 12:45
Eg veit eigentleg ikkje klokkeslettet for dette, sjølv om eg trur eg spurte minst fem gonger kva klokka var. Helst vil eg berre sove vidare, for narkosesøvn er herleg. Til slutt må eg berre gi tapt, for hovudet snurrar og halsen er frykteleg vond. Eg seier ifrå, og sjukepleiar-Stine gir meg morfin. Det skal fungere raskt, men sjølv om eg er tolmodig skjer det liksom ikkje noko. Eg seier ifrå ein gong til, og får litt meir. Neida, framleis like ille. Stine kjem bort og dreg opp ermet mitt, der ho oppdagar blemmer i huda. Flott! Eg toler ikkje morfin...

Heldigvis har ho anna å by på, og etter ei stund blir smertene svake nok til at eg kan slappe av og setje meg opp litt. Eg spør etter Sigrid for ørtande gong, men ho er på tur rundt halve byen for å få tak i smertestillande til meg. Når ho dukkar opp har ho ikkje berre med eit fjell av stikkpiller og brusetabletter, men ein fantastisk goodie-bag:
ca 14:00
Vi forlet klinikken. Heilt i tråd med starten på narkoseopplevinga har eg no gått over til å kjenne meg ganske bakfull. Sigrid følgjer meg heile vegen til Oppsal, og eg gjer mitt beste for å ikkje spy. Det går berre nesten...

Silje møter meg på stasjonen og tek meg med heim. Formen er sånn passe skral, så eg legg meg i senga for å sove litt. Hadde håpa på  å klare å reise heim utpå kvelden, men håpet er i ferd med å svinne. Heldigvis er det dødsgodt å liggje og slappe av ei stund. 

16:30
Mamma ringjer for å høyre korleis det går. Utruleg nok kjenner eg meg utkvilt og stort sett superfrisk! Mamma foreslår at pappa kan hente meg på Kvam for å korte ned heimreisa mi. Sidan vi først er inne på sakenspør eg om det går eit passande tog. Heldigvis gjer det akkurat det, så eg plukkar saman goodiebagen min og blir følgd til Jernbanetorget av Silje, som tilfeldigvis skal på kino akkurat då. 

18:37
Eg angrar litt når det viser seg at toget er stappfullt. Kanskje ikkje så rart på ein tidleg fredagskveld, men eg finn ein golvplass og kjenner meg ok heilt til ei gammal dame blir bekymra fordi eg er så bleik. Det går bra, men ho synest ho må fortelje konduktøren og heile kupeen at eg ikkje er frisk. På Hamar får eg dobbeltsete og søv resten av turen. 

22.33
Ankomst Otta. Pappa står klar, men bilen har berre sommardekk og elgen står som slalomportar i vegbana. Eg ser fram til ein roleg og bedageleg tur, og får endeleg i meg ein heil saftis. 

02:10
Framme hjå kjærasten min! Han skulle overraskast, men hunden sladra på meg. Trur han vart glad likevel.

 

1 kommentar:

  1. Hørtes da ut som det gikk fint :) Jeg lurer på en ting; får man annerledes stemme etter å ha tatt mandlane? Haha.

    SvarSlett

alt er mogleg. det umoglege tek berre litt lenger tid.